Infeksjon

 

Infeksjon gir deg oversikt over de viktigste infeksjonssykdommene.

Nå er influensasesongen på tur og feber er et vanlig symptom. Men hva er feber?
Feber er økt temperatur på grunn av sykdom, og er kroppens reaksjoner på sykdom. Ofte skyldes feber en infeksjon med bakterier eller virus. Normal kroppstemperatur er 36,5-37,5 grader. Feber er temperatur over 38 grader. Farlig feber er temperatur over 41,5 grader.

Vi starter med noen medisinske begreper:
Inflammasjon (betennelse) er kroppens reaksjon på skade. Skaden kan skyldes mange faktorer som fysisk skade (slag), kjemiske stoffer (syre), stråling (solstråler), kreftsvulster eller mikrober (virus og bakterier). En inflammasjon som skyldes mikrober kalles en infeksjon. Infeksjoner kan behandles med medikamenter som dreper bakterier eller virus. Penicillin er et medikament som dreper bakterier. 

Bakterier består av en celle. Størrelsen er omtrent som en av våre celler. Derfor er det umulig å se en enkelt bakterie uten å bruke mikroskop. Bakteriene kan formere seg svært fort og bli til milliarder av bakterier. De raskeste bakterier dobler antallet sitt hvert kvarter. En bakterie blir i løpet av 5 timer til over 1 million bakterier og etter 7,5 timer over 1 milliard bakterier. Bakterier gir sykdom ved å utskille giftstoffer kalt toksiner. Det er viktig å huske at de fleste bakterier ikke utskiller giftstoffer og ikke er farlig (omtrent som slanger: noen er giftige mens andre er helt ufarlige).

Virus er mye mindre enn bakterier (1/1000 eller 1 promille). Virus kan ikke formere seg selv, de trenger celler eller bakterier for å få hjelp til å formere seg. Virus er derfor parasitter eller snyltere. Virus gir sykdom ved å skade eller drepe våre celler ved at de «dukker» inn i cellene og tar over styring på dem. Cellene våre blir «invadert» av virus. Virus gir på denne måten infeksjoner. Noen virus kan «dukke» inn i våre celler og endre dem slik at de blir til kreftceller. 

Hvorfor får vi feber?
I hjernestammen finnes et eget temperatursenter. Her «jobber» nerveceller som er spesialister på å regulerer vår kroppstemperatur. Hvis vi fryser skrus musklene på og vi skjelver. Hudoverflaten trekker seg sammen og vi får gåsehud. Blir vi for varm utskiller kjertlene i huden vann som fordamper og avkjøler oss.

Temperaturnervecellene i hjernestammen får informasjon fra temperaturmålere i huden og dypt inne i kroppen. Nervecellene har en øvre og nedre grense for temperatur omtrent som en termostat. Blir kroppens temperatur under 36.5 grader settes det i gang mekanismer som øker temperaturen som skjelving. Stiger temperaturen i kroppen til over 37,5 grader starter andre mekanismer som gjøre at varme fjernes fra kroppen. 

Temperaturnerevecellene kan påvirkes av kjemiske stoffer (signalstoffer) som endrer grensen for når de skal reagere. Disse stoffene kan «skru» opp termostaten i hjernestammen slik at kroppstemperaturen blir høyere. Disse stoffene kalles pyrogener. 

Celleveggen i noen bakterier kan inneholde pyrogener (eksogene pyrogener). Virus og bakterier kan også få kroppen til å frigjøre feberfremkallende stoffet (endogene pyrogener)

Pyrogener virker på temperatursenteret og det går ny informasjon ut til musklene som skjelver. Ved siden av ser vi et termometer der temperaturen øker. 

Snopp Designbyrå